Asfaltpuls-paranoia som faen i solnedgang (Mine Nilay og Gjengen )

En street-art forestilling etter tekster av Malmfrid Hovsveen Hallum.

I forestillingen møter vi 5 karakterer som på hvert sitt vis opplever utenforskap og anderledeshet i egne omgivelser i storbyen. Sammen, som en gjeng, møter de tilværelsen.

Gjengen: ”jeg ropte! Ingen kom!”
Gutten: ”jeg så meg om etter vennene jeg hadde latt gå”
Jenta: ”men de var borte.. De og”.

Hvor går du hvis alle veier ser like ut? Hva strekker du deg etter hvis alt du strekker deg etter forflytter seg bort fra deg? Og hvor finner du håpet hvis ingen forteller deg at det eksisterer?

Gjennom forestillingen blir temaer som medias oppmerksomhet, utenforskap, vold i hjemmet, skjønnhetstyrrani og ensomhet opptegnet i landskapet etter hvert som karakterenes egne hemmeligheter og historier bryter gjennom den stereotypiske overflaten. Historiene blir fortalt gjennom poesi, de er tatt fra hverandre, stykket opp og plassert sammen igjen. I Asfaltpuls ligger byens mur øde og forlatt mens gjengen leter etter holdepunkter, nødutgangsskilt og lyspunkter i mørket.

En forestilling om vennskap, hemmeligheter og nådeløse historier – om å finne håpet, sammen- selv om det er godt skjult bak nedtaggede vegger, hull i asfalten og mørke underganger.

Støttet av Norsk Kulturråd, Oslo Kommune, Fond for Lyd og Bilde, Oslo Teatersenter og Nordic Black Theatre.

• Arrangert av: Norsk scenekunstbruk
• Kunstnere/grupper: Mine Nilay og Gjengen